Sultana

Det er ingen tvil om at det er en klar oppfordring til de troende kvinner å dekke seg til i Koranen (33:59/24:31). Hadith (narrativer knyttet til profeten Mohammad fvmh) gir også flere detaljerte beskrivelser av hvordan en slik tildekking kan være.

Som med andre hadith, er det uenighet om hvor mye de skal vektlegges, og hvor bokstavlig man skal tolke dem. Noen hadith oppfordrer til at også ansiktet skal dekkes til, mens andre hadith igjen gjør det klart at hender og ansikt kan være synlig.

Det er mange faktorer som spiller inn i fatwaene (utredning av shariarettslige prinsipper) rundt kvinners klesdrakt, og det finnes uendelig mye teologisk litteratur på dette temaet. Den sentrale plassen hijab har fått blant muslimer mener jeg helt klart er farget av at det i all hovedsak er menn som har tolket og formidlet den islamske diskursen gjennom historien. Det er ikke mye i primærkildene som skulle tilsi at temaet hijab skulle få en så stor plass i muslimsk litteratur og kultur.

På hvert eneste muslimske nettsted du besøker, vil du finne minst én utfyllende artikkel om hijab, mens andre oppfordringer vi finner i Koranen, som er mye tydeligere enn hijab-versene, sjelden blir viet så mye plass. Da tenker jeg for eksempel på temaer som baksnakking, forsørgelse av foreldreløse, tålmodighet, ihukommelse av Gud osv. Dette henger nok også sammen med at det er en nærmest hysterisk fiksering på hijab i Vesten, men det burde ikke påvirke muslimer til å la seg lure av polariseringspresset og glemme andre essensielle verdier i islam.

Innen de ortodokse lovskolene er det ingen uenighet om at hijab for kvinner er fard, altså påbudt. Det er imidlertid ikke noe i Koranen eller hadith som sier at også små jenter skal dekke seg til, Koranen nevner kun spesifikt kvinner hinsides overgangsalderen (24:60), men det finnes hadith som sier at dette gjelder fra de har fått menstruasjon (Abu Dawood).

Barn ble i islamsk rettslære regnet som voksne når de nådde puberteten, og dette åpnet også for ekteskap og andre forpliktelser. I Norge var dette også tilfellet før, når konfirmasjonen markerte overgangen fra barn til voksen. Oppfattelsen av hva som regnes som voksen har forandret seg og i dagens Norge er man ikke å regne som myndig før man fyller 18 år. Barn i Norge har full selvbestemmelsesrett angående religion fra de er 15 år. Selv om en jente pr. definisjon kan bli kjønnsmoden fra 9 års alderen, er man mentalt fortsatt et barn og bør skånes for voksenlivets byrder.

Negative sosiale konsekvenser er dessverre en realitet for de som velger å bære hijab i et islamfiendtlig politisk klima. Dermed er det enda viktigere å ta ekstra hensyn til barnet og se om det er modent og sterkt nok til å møte reaksjonene man møter med hijab i det norske samfunnet. Jeg mener det derfor ikke bør være aktuelt for muslimske jenter å bære hijab før de faktisk er voksne og klare for de påkjenningene det kan medføre. I voksen alder må det  også selvfølgelig være et fritt valg.  

Foreldre har selvfølgelig full mulighet til å lære opp sine barn i religionen de følger, men vold og tvang må aldri være et element i denne opplæringen og det må ikke praktiseres en åpenbar forskjellsbehandling av kjønnene. Vi hører for eksempel aldri om noen gutter som blir presset av foreldrene sine til å anlegge skjegg, selv om det i hadith-litteraturen er sterkere bevis for langt skjegg enn hijab.

Stor-muftien av Bosnia, Dr Mustafa Ceric, er helt åpen om at hans to døtre ikke vil bære hijab, til tross for hans sterke oppfordringer. De har sine argumenter, sier han. Det er disse argumentene jeg mener det må være rom for.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Den ene sex-skandalen etter den andre; prostitusjon, orgier, utroskap, sex med mindreårige, fyll og faenskap i partiets tjeneste. Lista er lang, ja faktisk er det ingen andre partier som kan skilte med så mange lovbrudd og skammelige hendelser som FrPs tropp.

Mitt råd: Avlys neste samling i Syden, og arrangér heller en kick-off til Tora bora.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Før du ringer PST, la meg forklare nærmere. Islam er mitt moralske kompass, eller Koranen min etiske kartbok om du vil. Jeg er muslim fordi jeg føler at mine verdier og meninger er i overenstemmelse med det jeg oppfatter som islams budskap. Jeg har i tillegg åndelige behov som islam gir meg verktøy til å tilfredsstille. Troen i seg selv er privat, men de moralske retningslinjene vi muslimer lever etter får utslag langt utover den private sfæren. Islam omfavner alle aspekter ved tilværelsen, og da selvfølgelig også politikk.

Mine politiske oppfatninger er sterkt farget av min religiøse tilhørighet, men de er samtidig minst like mye farget av det samfunnet jeg er vokst opp i og daglig er et aktivt medlem av. Jeg er et produkt av både vestlige og islamske diskurser, ofte overlapper disse hverandre og noen ganger kolliderer de.

Vil det dermed si at jeg egentlig ønsker å innføre et khalifat og sharia-lovgivning i Norge? Nei, i henhold til min forståelse av islam er det slettes ikke meningen at man skal gjøre det. Man skal tvert imot leve i fred med sine omgivelser og bidra til fellesskapet.

De islamske primærkildene, Koranen og hadith-samlingene, anmoder ikke et spesielt styressett eller politisk ideologi. Hadde de gjort det, hadde det ikke oppstått maktkamp og politisk uro umiddelbart etter profeten Mohammeds (fvmh) død, en strid som dessverre lever i beste velgående den dag i dag. I følge Koranen er menneskene Guds stedfortredere på jorden og har fått i ansvar å forvalte den på beste vis.

Alle mennesker vil ikke være muslimer, noe Koranen også slår fast, ergo tror vi muslimer det er Guds mening at menneskeslekten er mangfoldig. Islams normer gjelder kun muslimene selv, sharia er ikke gjeldende for ikke-muslimer og var aldri ment å være det. Sharia er muslimenes frelsesvei, og det er den enkelte muslims oppgave å tilrettelegge sitt liv slik at man kan leve i tråd med islam.

Dette innebærer ikke å påtvinge sin livsstil på andre mennesker, hver muslim har et individuelt forhold til Gud og må bare stå til rette for det man selv rådde over. Norge er et velsignet land for oss muslimer. Man lever trygt og godt, med nærmest ubegrensede muligheter til å praktisere både det rituelle og sosiale islamske livet.

Jeg er islamist fordi jeg bekjenner meg til en barmhjertig og nåderik Gud, som pålegger meg å bidra til å opprettholde og støtte opp under et samfunn som det norske. En Gud som pålegger meg å kjempe for rettferdighet og stå imot undertrykkelse og uverdige forhold for såvell mennesker som dyr. En Gud som har gitt meg i ansvar å ta vare på miljøet og planeten vi lever på. En Gud som er større.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Wergelandssalen var fylt til randen under søndagens dialogmøte om hat, så stor var pågangen at de som ikke møtte opp i god tid, måtte nøye seg med å se debatten overført på tv-skjerm. Kjente fjes fra media, politikken og akademia var representerte, både blant publikum og talere.

At H.K.H. Kronsprins Haakon æret arrangementet med sin tilstedeværelse, bidro til et mer høytidelig og formelt preg enn ved de forrige dialogmøtene. Muslimene hadde møtt opp i all sin mangfoldighet, likeså representanter fra de jødiske- og homofile miljøene. De sterke islamkritiske og muslimfiendtlige røstene glimret som vanlig med sitt fravær. Hvor var Karita Bekkemellem, Sara A. Rasmussen, Siv Jensen, Hege Storhaug og andre som uten hemninger beskylder muslimer for de mest absurde holdninger og gjerninger? Til og med Document.no’s redaktør Hans Rustad meldte avbud i siste sekund.

Hvorfor benytter de ikke denne unike muligheten til å møte norske muslimer ansikt til ansikt og samtale om de temaene de hevder er så problematiske? Hva er det egentlig de vil oppnå, når de tydeligvis ikke har noen interesse av å møte menneskene de bruker så mye tid og krefter på å diskutere og advare mot? Da jeg er rimelig overbevist om at de ikke selv er rammet av den paranoiaen de forsøker å spre blant folket, spør jeg meg selv: er de virkelig så feige?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Flere ganger under hijab-debatten, også her på VG blogg, blir de muslimske kvinnene som deltar i diskusjonen beskyldt for “å tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv“. Det blir også hevdet at vi ikke representerer muslimske kvinner, fordi vi er jo så frie. Alle mennesker er født frie, og det skal vi forbli til vi dør! Muslimske feminister kjemper en dobbel kamp: en mot storsamfunnet som ser på oss som stakkarslige vesen som ikke vet vårt eget beste og en mot våre egne muslimske miljøer, hvor tradisjonelt tankegods rundt kvinners rolle fortsatt blir tredd nedover ørene på oss.

Det er faktisk ikke hijaben som blir tredd nedover ørene på oss, det er ideer og oppfatninger om hvordan en “god muslimsk kvinne” skal være. Innen islamsk litteratur (hovedsakelig forfattet av menn), finner man en egen sjanger av typen The Ideal Muslim Woman, som forteller hvordan vi forventes å være i forhold til våre foreldre, våre ektemenn og våre barn. Det er ikke noe i de islamske kildene som tilsier at kvinner ikke skal fritt kunne delta på alle nivåer i samfunnet, men kvinner har alltid blitt kategorisert i forhold til noe(n), hvor man i likhet med en utbredt mentalitet her i Vesten regner kjønn = kvinne og mannen som det originale mennesket.

Hovedspørsmålet her er hvorvidt muslimske kvinner bryr seg om sine medsøstre som opplever undertrykking i religionens navn. Da er det ett begrep jeg føler må introduseres og det er “kulturell kompleksitet”. Det brukes om identiteter, som er sammensatte og har flere tilhørigheter. Vi har alle en identitet, som består av mange komponenter. Tilhørighet er situasjonelt. La meg illustrere:

Når jeg skal gjennom passkontrollen på Gardermoen, er mitt norske statsborgerskap mest avgjørende i det øyeblikket. Når jeg senere går til moskeen for å be, er den muslimske identiteten fremtredende. Når jeg ser på MTV og danser rundt i stua, er det min ungdommelige eller musikkelskende side som er gjeldende. Når jeg ser kvinner lide urett, er det min feministiske overbevisning som slår inn.

Nå gjelder det å følge godt med, for her kommer den vanskelige delen: Man kan faktisk på én og samme tid være tilhenger av hijab i politiet, samtidig som man er sterk motstander av hijab-lovverket i Iran. Jeg har sittet på direktesendt iransk fjernsyn og fortalt akkurat hva jeg mener om at kvinner blir tvunget til å kle seg på en bestemt måte. Jeg fortalte også hvor skuffet jeg er over at ytringsfriheten ikke har bedre kår i den muslimske verden enn at man går berserk på andres eiendom og brenner flagg fordi man ikke liker en tegning.

Vi blir beskyldt for å bagatellisere påtvunget hijab. Saken er heldigvis slik at veldig få jenter her til lands blir tvunget til å ikle seg hijab, men én er selvsagt én for mye. Jeg vet om noen få jenter som føler et press hjemmefra til å kle seg med ”muslimske” klær, de har på seg disse klærne når de går ut døren og tar de ganske enkelt av når de kommer ut på gaten. Slik vet jeg også forekommer blant unge ikke-muslimske jenter som sniker seg ut om kvelden med en lang genser over tubetopp og miniskjørt.

Noen form for fysisk tvang når det gjelder hijab har jeg aldri hørt om her i Norge, men jeg vet det forekommer tvangsekteskap, ulike hjemmetider for jenter i forhold til husets gutter og generelt innskrenket personlig frihet sammenlignet med det majoriteten av muslimske gutter nyter. DET provoserer og DET er et reelt problem.

Det er ikke bare den åpenbare urettferdigheten som opprører, men også de sosiale konsekvensene dette får for fremtiden. Muslimske jenters restriktive liv resulterer ironisk nok i skolevinnere og muslimske gutters manglende grenser skaper tapere. Mange muslimske kvinner er bekymret for det “dårlige” utvalget av ekteskapskandidater. Muslimske kvinner, som kvinner ellers i samfunnet, er på god vei til å rase fra den mannlige delen av befolkningen når det gjelder høyere utdannelse. Likestilling, som i grunn er det feminisme handler om, forutsetter etter min mening at begge kjønn har det bra. Her ligger utfordringene for de som bryr seg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Du snakker så varmt om norske verdier, og om demokrati, kjærlighet og frihet. Det er både vel og bra, men hvorfor velger du da nøyaktig samme metode som de du så sterkt forakter bruker? Hvorfor denne besynderlige trangen til å tenne på ting? Du snakker om alle de negative komponentene du mener hijaben symboliserer, men velger allikevel å formidle dine ytringer på en like usivilisert måte som dine tideligere landsmenn reagerte på karikaturene i Syria.

Du mener provokasjon er et nyttig middel, ja, det er nettopp det de radikale, ytterliggående muslimene også mener. Så dere kan fortsette å provosere hverandre til dere blir blå, men hva godt vil komme ut av det? Du skriver i Aftenposten at du inviterer muslimske kvinner til “dialog”. Jeg forsøkte selv å invitere deg til å bli bedre kjent med det muslimske miljøet du ofte kritiserer, og jeg visste deg rundt i moskeen jeg tilhører. Det ble dessverre med det éne møtet, Sara er overhodet ikke interessert i muslimske kvinner med meninger som ikke sammenfaller med hennes egne.

Jeg synes det er vanskelig å ha tillitt til mennesker som velger aggressive metoder, om de heter Abu Laban eller Sara Mats Azmeh Rasmussen. Abu Laban og hans likemenn, gjør det vanskeligere å være muslim, og Sara gjør det vanskeligere å være undertrykket kvinne. Tror hun virkelig hun gjør situasjonen for de jentene som lider under maktsyke, æresbesatte fedre bedre? Hun er for dem selve manifestasjonen på hvor ille det går hvis man lar seg “vestliggjøre”. Det fører kun til at grepet rundt jentene strammes enda hardere og gapet mellom “oss” og “dem” blir enda større.

I så delikate saker som æresrelatert undertrykking, er det eneste etisk forsvarlige å bruke kløkt og rasjonelle metoder. Det forutsetter naturligvis at man virkelig har intensjon om å skape en positiv endring. Sara oppnår visselig en masse oppmerksomhet rundt egen person, og en god selvbekreftende følelse hos alle islamkritiske sjeler rundt i landet, men jeg er smertelig overbevist om at for isolerte muslimske kvinner medfører ikke slike stunt noe annet enn ytterligere fremmedgjøring.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Under landsmøtet i et av landets største parti advarte lederen av partiet for det hun kaller ”snik-jødedomisme” i Norge. – Vi vil ikke tillate særkrav for noen enkeltgrupper, sier Siv Jensen.

– Det må vi sette en stopper for. Hvis Frp får fornye Norge, er det norsk lov og norsk styresett som skal gjelde. Vi vil ikke tillate særkrav for noen enkeltgrupper, slo hun fast i sin tale til landsstyret lørdag.

Hun tegnet et dystert bilde av hva som vil skje dersom man tillater særbehandling for jøder. Hun viste til England, hvor ifølge Jensen, deler av britisk lov er erstattet av Halakhá-lovgiving. Det har de hele bydeler med utelukkende jødisk befolkning og forretningsliv, og hvor myndighetene knapt tørr å blande seg inn.

– Dette er ikke skremselspropaganda. Dette er en hverdag som ikke får komme til Norge, sa Jensen.

Bakgrunnen for partiformannens utspill er jødiske terroraksjoner på Gaza-stripen og krav fra jødiske grupper om egne barnehager, gamlehjem, forskningssenter, museum, omskjæring av guttebarn og tilgang til kosher mat. Hun tok også for seg forsøkene på å begrense muligheten til religionskritikk, og var spesielt opprørt over PFUs knefall for jødene som anmeldte Otto Jespersen.

Jensen gikk kraftig ut mot den jødiske statsterrorismen, som resulterer i at den Israelske ambassaden beslaglegger enorme ressurser fra Oslo politidistrikt.

Jensen vil forby kippa og smykker med davidstjernen i politiet og andre offentlige instanser.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bloggeren Det Liberale Folkepartiet  har stilt en rekke betimelige spørsmål om hijab i politiet , som han mener ble utelatt i debatten. Ved første øyekast må jeg innrømme at jeg synes spørsmålene var ganske dumme, men ved nærmere ettertanke, så gikk det opp for meg at dette dessverre er rådende oppfatninger om muslimer blant det norske folk. Hvis det er disse tingene man er redd for, så forstår jeg godt at man er negativ til kvinner med hijab i politiet. Jeg forstår til og med at man er skeptisk til muslimer generelt, hvis scenarioene som her blir skissert var reelle.
Mine svar står i uthevet skrift.

Det er som kjent slik at muslimske kvinner ikke kan håndhilse på menn de ikke er i familie med. Vil du da kunne ta tak i en mannlig arrestant for å holde ham fast til det kommer forsterkninger?

En streng og marginal retning innen islam mener at fysisk kontakt mellom motsatt kjønn som ikke er i nær slekt eller gift, konsekvent er forbudt. De aller fleste muslimer har imidlertid et nyansert syn på dette, og mener at håndhilsning som et tegn på respekt og fysisk kontakt som en nødvendig del av å utføre et arbeide (lege, sykepleier, politi osv.) er helt i orden islamsk sett. Profeten Mohammeds nærmeste kvinner deltok med medisinsk assistanse når mennene kriget. En av profetens koner ledet en krig, og hun utgjør i dag en av de viktigste kildene til kunnskap om islam. Så svaret er, ja selvfølgelig vil en muslimsk politikvinne, med eller uten hijab, utføre jobben i tråd med alle retningslinjer som gjelder for yrket.

Du mener at å bruke hijab er et krav i islam. Men det er delte meninger om dette. Mange muslimske kvinner bruker ikke hijab. Hvordan ser du på disse kvinnene? Betrakter du disse kvinnene som like gode muslimer som du selv er?

De aller fleste muslimer er enige om at hijab er en del av islam, men nøyaktig hva denne hijaben innebærer er det varierte meninger om. I Norge har vi et sterkt prinsipp om individets autonomi i personlige anliggende, og dette gjelder også muslimske kvinner og deres valg av hodeplagg. Det regnes som en alvorlig synd i islam å være hovmodig, så det å se ned på andre mennesker er rett og slett dårlig islamsk oppførsel. I min venninnekrets er det både kvinner med og uten hodeplagg, og alle er enige om at religiøs praksis er en sak mellom den troende og Gud.

Vil du gjøre forskjell på kvinner med og uten hijab? Dersom du blir involvert i en sak hvor noen av de involverte kvinnene bruker hijab og noen ikke bruker hijab, vil du klare å behandle dem likt?

Man blir ikke nødvendigvis en bedre muslim av å bruke hijab, og det ville være totalt uislamsk å forskjellsbehandle noen på bakgrunn av dette. Til og med konservative muslimer er enige om at man skal følge lovverket der man bor og at man i en jobbsammenheng må være profesjonell. Muslimske kvinner er like forskjellige som alle andre, det er ingen automatikk mellom å bære hijab og ha visse holdninger.

Islam er ikke bare en privat religion, det er også en politisk ideologi med egne regler for samfunnet. Hvis det skulle dukke opp en konflikt mellom norsk lov og islamsk lov, hvilken av disse vil du da være lojal overfor – norsk lov eller islamsk lov/sharia?

Islam er først og fremst en tro, en livsfilosofi. Jeg mener islam er den rette veien for meg, men har samtidig full forståelse og respekt for andres måter å innrette sine liv på. Det er ingen motsetninger mellom norsk lov og islam. Sharia eksisterer ikke i ferdig form, sharia er lover kodifisert ut ifra tolkningen av islamske skrifter, i samsvar med de gitte omstendigheter. Så dette er egentlig ikke en aktuell problemstilling. Jeg kan tenke meg at du ikke nøyer deg med dette svaret, så for å presisere vil jeg understreke at jeg er lojal til norsk lov, noe også islam oppmuntrer meg til.

Koranen sier at ”Menn er kvinners fornyndere….” og islam gir også menn rett til å bruke vold for å formane sine kvinner. Hvordan vil du reagere hvis du blir tilkalt til en situasjon hvor det er husbråk, dvs. en situasjon hvor en voldelig mann slår sin ektefelle? Vil du si at han har Guds lov på sin side og ikke gripe inn?

Den norske oversettelsen av Koranen er særdeles dårlig og misvisende. Den svenske oversettelsen er mye nærmere den arabiske originalen: (4.34) MÄNNEN SKALL ha ansvar för och omsorg om kvinnorna…
Vi muslimer har et moralsk forbilde i vår profet, og han la aldri sin hånd på verken hustruer, barn eller tjenere. Intet menneske har Guds lov på sin side hvis han/hun med overlegg skader andre mennesker (med unntak av selvforsvar). Som muslimsk kvinne er det få ting som opprører meg mer enn mishandling av kvinner og barn.

Innen islam er frafall betraktet som en stor synd, ja, det er til og med dødsstraff for frafall. Hvis du i ditt arbeid som politibetjent kommer over en sak hvor muslimer har forsøk å henrette en frafallen muslim, hvordan vil du da forholde deg? Eller hvis en frafallen muslim trenger politiets hjelp i en vanlig sak, hvordan vil du forholde deg til ham?

Her er det igjen snakk om en marginal gruppe med muslimer. Slik jeg og de fleste muslimer tolker islam, så er det full religionsfrihet. Les mer her: http://www.islam.no/newsite/content/default.asp?Action=Article&nTopPage=2&nPage=4&nATID=143

Hvis det blir bråk i demonstrasjoner for/mot Iran/Israel – vil du da kunne behandle alle involverte likt? Tror du at det at du som politibetjent bruker hijab vil kunne føre til at ulike demonstranter har ulike forventninger til deg?

Ja, jeg vil uten tvil behandle alle likt. Ulovlighetene som fant sted i forbindelse med demonstrasjonene har blitt slått hardt ned på innad i det muslimske miljøet. Noen vil kanskje i utgangspunktet reagere negativt på hijab, men vil forandre mening når de ser at muslimske politikvinner gjør jobben sin like godt som alle andre.

Muhammed er alle muslimers ideal. Han hadde sex med en av sine hustruer da hun var ni år gammel. Vil dette påvirke ditt syn på seksuelt misbruk av barn, pedofili og barneporno?

Det vi med sikkerhet vet er at Mohammed ikke hadde intimt samvær med sin kone Aisha før hun var kjønnsmoden (de ble senere kjønnsmodne på den tiden, pga. fettfattig kost) og at det ikke var snakk om tvang. De historiske kildene indikerer forskjellige aldere. Forholdet deres var preget av dyp kjærlighet og nærhet, noe de mange beretningene Aisha overleverer vitner om. Seksuelt misbruk av barn, pedofili og barneporno er grusomme forbrytelser, og som muslim skulle jeg gjerne sett at det ble gjort mye mer for å forhindre at slikt skjer.

Synes du at tilhengere av andre religioner skal få bruke sine hodeplagg som en del av politiuniformen: skal jøder få bruke kippa, skal siker få bruke turban, skal åsadyrkere få bruke vikinghjelm til uniformen?

Ja, så lenge det lar seg kombinere på en diskré måte med den øvrige uniformen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvor mye kan du egentlig om islam? Ta denne quizen og finn ut.

1. Hvor mange profeter er det i islam?
2. Hvordan lyder den islamske trosbekjennelsen?
3. Hva heter muslimenes viktigste høytider?
4. Hva minnes muslimene når de reiser på hajj, pilgrimsferden til Mekka?
5. Hvem forvalter en muslimsk kvinnes økonomi og eiendom?
6. Hva sier Koranen om kvinners klesdrakt?
7. Lastes Eva for Adams feil ifølge islams lære?
8. Er kvinner og menn likestilte ovenfor Gud?
9. Kan en muslimsk kvinne bli imam?
10. Hvor mange muslimer kjenner DU?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende