Hijab på barn -fra et muslimsk perspektiv
av Sultana Lagret under: Samfunn on mai 14th, 2009
Det er ingen tvil om at det er en klar oppfordring til de troende kvinner å dekke seg til i Koranen (33:59/24:31). Hadith (narrativer knyttet til profeten Mohammad fvmh) gir også flere detaljerte beskrivelser av hvordan en slik tildekking kan være.
Som med andre hadith, er det uenighet om hvor mye de skal vektlegges, og hvor bokstavlig man skal tolke dem. Noen hadith oppfordrer til at også ansiktet skal dekkes til, mens andre hadith igjen gjør det klart at hender og ansikt kan være synlig.
Det er mange faktorer som spiller inn i fatwaene (utredning av shariarettslige prinsipper) rundt kvinners klesdrakt, og det finnes uendelig mye teologisk litteratur på dette temaet. Den sentrale plassen hijab har fått blant muslimer mener jeg helt klart er farget av at det i all hovedsak er menn som har tolket og formidlet den islamske diskursen gjennom historien. Det er ikke mye i primærkildene som skulle tilsi at temaet hijab skulle få en så stor plass i muslimsk litteratur og kultur.
På hvert eneste muslimske nettsted du besøker, vil du finne minst én utfyllende artikkel om hijab, mens andre oppfordringer vi finner i Koranen, som er mye tydeligere enn hijab-versene, sjelden blir viet så mye plass. Da tenker jeg for eksempel på temaer som baksnakking, forsørgelse av foreldreløse, tålmodighet, ihukommelse av Gud osv. Dette henger nok også sammen med at det er en nærmest hysterisk fiksering på hijab i Vesten, men det burde ikke påvirke muslimer til å la seg lure av polariseringspresset og glemme andre essensielle verdier i islam.
Innen de ortodokse lovskolene er det ingen uenighet om at hijab for kvinner er fard, altså påbudt. Det er imidlertid ikke noe i Koranen eller hadith som sier at også små jenter skal dekke seg til, Koranen nevner kun spesifikt kvinner hinsides overgangsalderen (24:60), men det finnes hadith som sier at dette gjelder fra de har fått menstruasjon (Abu Dawood).
Barn ble i islamsk rettslære regnet som voksne når de nådde puberteten, og dette åpnet også for ekteskap og andre forpliktelser. I Norge var dette også tilfellet før, når konfirmasjonen markerte overgangen fra barn til voksen. Oppfattelsen av hva som regnes som voksen har forandret seg og i dagens Norge er man ikke å regne som myndig før man fyller 18 år. Barn i Norge har full selvbestemmelsesrett angående religion fra de er 15 år. Selv om en jente pr. definisjon kan bli kjønnsmoden fra 9 års alderen, er man mentalt fortsatt et barn og bør skånes for voksenlivets byrder.
Negative sosiale konsekvenser er dessverre en realitet for de som velger å bære hijab i et islamfiendtlig politisk klima. Dermed er det enda viktigere å ta ekstra hensyn til barnet og se om det er modent og sterkt nok til å møte reaksjonene man møter med hijab i det norske samfunnet. Jeg mener det derfor ikke bør være aktuelt for muslimske jenter å bære hijab før de faktisk er voksne og klare for de påkjenningene det kan medføre. I voksen alder må det også selvfølgelig være et fritt valg.
Foreldre har selvfølgelig full mulighet til å lære opp sine barn i religionen de følger, men vold og tvang må aldri være et element i denne opplæringen og det må ikke praktiseres en åpenbar forskjellsbehandling av kjønnene. Vi hører for eksempel aldri om noen gutter som blir presset av foreldrene sine til å anlegge skjegg, selv om det i hadith-litteraturen er sterkere bevis for langt skjegg enn hijab.
Stor-muftien av Bosnia, Dr Mustafa Ceric, er helt åpen om at hans to døtre ikke vil bære hijab, til tross for hans sterke oppfordringer. De har sine argumenter, sier han. Det er disse argumentene jeg mener det må være rom for.










